Vi legger oss i senga og leser bok. Av og til tar vi en titt på flodhestene utenfor. De ligger for det meste under vann.
Lunch med kokodille:
Til lunch bestemmer vi oss for å gå bort til resturranten utenfor hotellområdet. Det er varmt og vi går sakte mens vi krysser gata for å utnytte enhver liten skygge som er langs veien. Resturranten heter Crocofellas og står på påler ute i vannet. Vi stiger ombord via landgangen og observerer skiltet med alle advarslene. På denne resturranten spiser man på egen risiko. Det er forbudt å gå ned i vannet og mister man noe ut av resturranten er det "tough luck". I tilleg til denne faretruende teksten er det hele symbolisert med store faretegn. Mangler bare et dødningehode for å gjøre det hele komplett.
Vi får velge bord selv, det er nesten ikke folk der. Valget faller på et bord ute i skyggen med en elektrisk vifte. Lurt valg! Nevnte jeg at det var varmt ? Veldig varmt?
Menyen var ikke så lett å forstå, så vi spurte før vi valgte grillspyd og en flaske hvitvin.
Rundt restauranten var det et gitter som gikk rundt restauranten ute i vannet. Da vi var halvveis i flasken kom krokodillen og la seg på en stein. Har var ikke så stor, kanskje bare 3 meter, men jeg ville ikke likt å ramle utfor rekkverket.
De tar seg god tid med maten. Har vel nevnt african-time før så vi tar det med ro. Når maten kommer er vinflasken tom. Krokodillen tar livet med ro og ligger med åpen munn.
Spydene er så lange at de kunne vært brukt i en stammekrig. De henger i et stativ over tallerkenen og er fulle av kjøtt og grønnsaker. Alt for mye til en lunch, men det smaker så godt at vi spiser opp alt sammen.
Kongefiskeren:
Er det en kollibri eller et helekopter ? Nei det er en Kingfisher! En fugl på størrelse med en trost som kan stå stille i luften mens den speider etter fisk. Når den finner byttet så stuper den ned og plukker opp fisken med det store nebbet sitt. Fisken den fikk ser alt for stor ut til den lille fuglen og spreller febrilsk. Den lille fuglen må sitte litt og slå den store fisken gjentatte ganger i gjerdet før den er så rolig at den kan slukes.
Stappmett:
Vi lunter hjemover igjen i varmen og tar med oss badehånkledene og legger oss i bassenget som ikke er så dypt, men det er godt å leke flodhest. Har vi nevnt at flodhestene ikke svømmer? De går på bunnen. Solen går ned igjen, men det blir ikke kaldt. Til slutt rømmer vi fra myggen og søker tilflukt på det kalde hotellrommet.
God middag men ikke plass til mer:
Vi er ikke sultne men drar innom resturranten hvor vi bestiller impala biff. Nydelig kjøtt, men vi er fremdeles mett etter lunch og får nesten ikke ned en eneste bit. Det er synd, men vi angrer ikke. Lunchen var fantastisk!
