Kjøpe mat:
Vi stoppet innom og kjøpte mat. Når 12 turister kjøper litt hver ble det store mengder av det. Vi kjøpte 10kg ris og masse grønnsaker. Det kostet ingenting og de ble så glade for gaven. Noen hadde kjøpt med fotballer og det endte med en gledestrålende fotballkamp med 40 unger 15 voksne og 4 fotballer på en gang. Barna ville gjerne vise hvor flinke de var så vi fikk høre flere sanger de kunne og noen de ikke kunne så godt. Sangene handlet om grensesetting og farer som lurer. Smart å lære barna dette tidlig.
Nytt stempel i passet:
Etter barnehagen dro vi til Swaziland. Først måtte vi ut av bussen for å få stemplet passet ut av Sør-Afrika deretter var det en masse papirarbeid for sjåføren. Så kjørte vi noen hundre meter og måtte ut for å gjenta prosessen.
Besøk på landsbygda:
Veiene i Swaziland er ikke like gode som i sør-Afrika. Det skyldes antagelig presidentens arbeid for å få folk i arbeid.
Veien ned til parkeringsplassen, som viste seg å være barnas fotballbane var bratt og humpte. Godt bussene hadde firehjulstrekk til turen opp igjen.
Det har regnet og alt er gjørme. Vi hadde heldigvis tatt på oss gode tursko og klarte oss godt selv om vi hadde gjørme opp til knærne. Værre var det nok for de som hadde gullsandaler og flip-flops. Men vi kom da bort over åkeren og frem til landsbyen. Der ble vi ønsker velkommen av eldste sønn i familien som fortalte oss om skikken for å gå inn i en landsby. Vi måtte rope i kor om vi fikk lov til å komme inn. Deretter ropte den eldste at vi kunne komme inn. Han var kledd i tradisjonelt Swazi antrekk og satt og slipte kniven sin. Den fikk jeg kjenne på og den var skarp som et barberblad.
I landsbyen bodde det 15 mennesker i små hytter og de livnærte seg av å dyrke mais og andre grønnsaker. Hver hytte var bebodd av en kone og hennes barn. I tillegg var det en større hytte for anøedninger når man skulle samles alle sammen. alle disse hyttene var runde for at de onde åndene ikke skulle ha en krok å gjemme seg i og med gulv av størknet møkk. Det ble mindre støv da, og hvis det luktet så luktet det godt. Ingen av oss turister var helt overbevist om det. Dyrenes hus var derimot firkantet og hønene kunne gå fritt inne på området. De var veldig opptatt av at de hadde innlagt vann. Det vil si at det lå en hageslage i det ene hjørnet av landsbyen hvor de kunne hente vann. Det var ikke innlagt i husene slik vi er vant med, men var innlagt i landsbyen. Den eldste faren var sjef og passet på at de andre gjorde arbeidet til riktig tid. På den måten ble kunnskapen nedarvet til neste generasjon.
Selv så primitivt som dette samfunnet levde var det interessant å se hvor stolte de var, og hvor glad de var for å ha det så bra. En livsstil så lang fra vår, men langtfra dårligere. Den var bare anderledes.
Sang og dans:
På vei tilbake og gjennom de to samme passkontroolene og det samme papirarbeideg for sjåførene stoppet vi for tradisjonell lunch og kulturelle innslag!
Maten var god men mye av det så ikke helt bra ut. Vi spiste forsiktig og valgte våre matretter med omhu. Ble vel strengt tatt ikke mett, men det var bedre enn å spise svett mat som tydeligvis hadde stått ute en stund blandt fluer og hvem vet hva!
Det tok meg en stund å forstå at, unnskyld at jeg sier det, drittlukten kom fra våre verter. De luktet rett og slett kumøkk. Sansynligvis fra møkkagulvene. Ingen tvil om at disse folka var ekte, de drar nok ikke tilbake til tv og playstation etter at vi drar derfra.
Vi måtte nok en gang rope for å melde vår ankomst og ble ønsket velkommen inn av den eldste.
Dansen var fasinerende eksplosiv med høye spark og knallhard tramping i bakken akkompagnert av store trommer og en slags kontrabass i trommeform med bare en tone.
Deretter kjørte de noen tradisjonelle korsanger som fungerte bra. Noen av sangerene var kjempegode og konkurrerte om å synge høyest. Noen av de etterfølgende numrene fungerte ikke så bra, men stemningen var kjempegod.
Verten hadde fått med seg at Gjøril var sanger og inviterte til jamsession. Det ble jammet over Summertime og selv bestemor kastet seg inn det med aferikansk innlevelse og tonespråk. Etterpå kjøpte vi cdinnspillingen deres og dro hjem igjen.
