Dag 4: Den store safari-dagen

Dagen starter tidlig i Afrika:

Vi måtte opp kl 04:30 for å rekke Krugerparken som åpner 05:30. Det er lurt å være blant de første som kjører inn i parken for da er det ingen som har forstyrret dyrene før vi kommer. Riktignok var det en bil som kjørte inn før vi ankom med vår gruppe i to biler, men det viste seg å ikke være noe drawback. 
Etter kun få minutters kjøring så vi en leopard som kom slentrende på asfalten en tidlig morgen. Leoparen er det ingen selvfølge at man får se, så vi er overlykkelige for at vi fikk se den – og så klart! Etter denne euforiske opplevelsen, kunne vi i grunn bare ha snudd å kjørt hjem igjen spør du meg, men nei – vi var på heldagstur i Krugerparken og her skal det oppleves dyr. Og du og du så glad jeg er for at vi ikke dro hjem. Vi hadde 10 og ½ time i parken, bare avbrutt av frokostpause og lunsj. Vi speidet etter dyr hele dagen og fikk så til de grader uttelling. Leoparden er så stort at det ikke går an å få fortalt, det må oppleves! Etter en stund og mange andre dyr senere, så vi en gjeng med ungkarsbøfler. Nok en gang en av de fem store. Det er noen skikkelig aggresive bøfler disse ungkarsbøflene. Kanskje ikke så rart når man tenker på at disse gutta lever sammen uten damer (det blir som Litauerne som bodde over oss i Vestlisvingen). 

De kommer til et punkt hvor de ikke vet hva de skal gjøre med seg selv, så da blir de hissige i stedet. Etter de hissige bøflene traff vi en gjeng med giraffer som stod fredelig og gresset i veikanten. Vi kunne nesten ta på dem. 3 hunner og 4 hanner som levde livets glade dager i sus og dus og synes at vi var sånn passe interessante, for de så stadig bort der vi satt i bilen.

Bare enda en impala:

Noen av dyrene, som for eksempel impala, er det så mange av at det nesten ikke er gøy å se dem lengre. Men av og til finner man også veldig sjeldne dyr og fugler. Vi satt og ventet litt i et nesten uttørket elveleie på at leoparden eller løvene skulle komme frem da det dukket opp en Saddle-billed Stork. Denne er så sjelden at de ikke engang vet hvor mange som finnes i parken, bare 19 identifiserte fugler er rapportert så langt. De opptrer oftest to og to, men denne var alene.

Rundt omkring i parken er det rasteplasser med mulighet for å gå ut av bilen, kjøpe vann, suvenirer og mat. Noen dyr har funnet ut at her kan man få mat hvis man tigger hos turistene. Vi ble bedt innstendig om å ikke gi etter, men jeg kan tenke meg at når en liten Grysbok (lite rådyr) står og tigger med store sorte øyne så er det vanskelig for noen å dy seg. Noen frekke fugler med store røde nebb (Hornbill) forsøkte også å stikke av med maten mens man holdt i den. Vi kjøpte ingen suvenirer her, men vi tok med oss et kart over parken med tegninger av dyr og fugler for å kunne identifisere og merke av det vi har sett.

Elefant familie:

Vi har sett elefanter før, både i går og i dag. Likevel er det noe helt annet når de står rett ved veien og man får god tid til å se på dem. De små er både morsomme og søte, spesielt de som er så små at de ikke helt har funnet ut av snabelen sin. 

Det begynner å bli varmt i parken. Sola står rett over oss og steker og det finnes nesten ikke skygge. Impalaene stiller seg i ring under små trær for på få litt skygge, og det blir merkbart mindre dyr å se. Vi drikker vann, brus og sportsdrikk for harde livet og svetten renner ned i øynene sammen med solkrem faktor 30 og myggmiddel. Akkurat nå misunner jeg de som kjører sin egen bil med air-condition gjennom parken og kan lukke vinduene. Men det er en fordel å kjøre åpen safaribil. Dyrene kjenner og har akseptert safaribilene som en del av parken, det har de ikke gjort med privatbilene. Dessverre er det noen av privatbilene som ikke kan oppføre seg og det husker dyrene. Vi kan derfor komme mye nærmere enn dem, og vi sitter mye høyere som gjør at vi ser mye bedre.

Vi møter nok en gang vortesvin familien. Vi har sett dem før, men vi stopper likevel for å ta en titt. Rart at de heter vortesvin, for jeg kan ikke se en eneste vorte på dem. De små er superraske og piler hit og dit mellom munfullene med grønt gress.

Det blir en pause på Matekenyane, en liten fjelltopp med utsikt over hele parken. En av de danske turistene med sukkersyke har fått føling og må fores med sukker og kjeks. Det går heldigvis bra, men det var bra at Gjøril oppdaget det siden han reiste alene. Vi andre trodde at han satt og halvsov i varmen.

Vi kjeder oss:

Fra nå er det lite dyr å se og vi er så varme at vi nesten ikke orker å speide ut av bilen. Frem til lunch ser vi bare en impala i ny og ne. Vi bestiller varm lunch og angrer, skulle heller ha kjøpt 20 iskrem, men vi er sultne og det går ned.

Etter lunch tar det flere timer før vi ser en elefant. Jo da, vi har da sett en og annen impala, men nå registrerer vi dem nesten ikke lengre og jeg gidder ikke engang løfte kamera. Begynner å bli rastløs. Heldigvis kommer vi over en liten familie med bavianer. Ungene holder seg godt inne i noen tette busker, men en av de voksne sitter ute i gresset og passer på.

Den tøffe elefantungen:

Vi har stoppet ved et elveleie for å se på to hvite nesehorn som gresser da det kommer en familie med elefanter langs elven. Elefanter og nesehorn er ikke venner men de pleier heller ikke å kjempe. Den lille elefantungen benytter likevel muligheten til å være tøffing og gjør et par utfall mot de digre nesehornene. De rører seg ikke en millimeter og han løper derfor heller i sikkerhet bak mamma.

Vi er slitne:

Etter 12 timer i parken er vi slitne. Vi gleder oss til å kommer hjem på hotellrommet. Håret er fullt av sand, vi er svette og vi er støl i kroppen. Du verden så god en dusj kan være, og lykken er et hotellrom med aircondition.